Gaupa er rundt oss igjen. Og i går var det gaupejakt med hunder i området her. I dag tok jeg meg en tur ut for å titte litt. Og jeg fant riktignok gaupespor der de var etter den i går. Jeg fant også at den hadde krysset tilbake lenger oppe på tomten. Det så ut til å ha vært hunder også i det området, men ikke etter gaupesporene. Så det er mulig den har klart å lure hundene.
Gaupespor med hundespor inni.
—
Gaupespor på skogsstien vår.
Jeg synes det er spennende, og skulle gjerne sett gaupa. Jeg håper i utgangspunktet alltid at «akkurat denne kommer unna». Men jeg er glad det er uttak av gaupe, og ikke minst at de blir presset litt så de holder seg litt sky i forhold til hunder, husdyr og menneske. Vi har jo våre dyr ute omkring her, så vi vil jo helst ikke ha den til å spise «noen vi kjenner» :-).
Men sånn er det i naturen og med forvaltningen. Det er en balanse. For meg er det veldig godt for sjela å føle dem innpå oss, både byttevilt og rovvilt.
Det var så mye hundetråkk at det ikke var lett å skille ett spor fra et annet i dag. Så jeg koste meg mest med de helt tydelige sporene; hare og forskjellige smågnagere. Spor er ikke bare spennende og grunnlag for kunnskap. De er sannelig vakre også!
Harespor.
—
Mus har beveget seg både over og under snøen.
—
Fint, jevnt dobbelt musespor uten halemerker.
Er det fremdeles lemen her?
—
Musespor med tydelige halespor. Mulig skogmus.
—